Lise 8 år
Lise er 8 år og går i 2. trinn på barneskolen. I løsningen av matematikkoppgaver på skolen benytter hun seg av tellestrategier. Addisjonsoppgaven 2 + 4 løser hun ved å telle videre fra 2 og teller 3, 4, 5, 6. Den motsatte oppgaven 4 + 2 er mye lettere, fordi den har færre telleskritt. Hun teller bare 5 og 6. Subtraksjonsoppgaven 6 – 2 løser hun ved å telle bakover. Oppgaven 13 – 5 kan hun ikke løse. Hun har en helt enkel og grei forklaring: ”Jeg har ikke nok fingre. Jeg har bare 10.”. Derfor er hun helt avhengig av å bruke konkretiseringsmateriell på skolen og hjemme. Lises matematikklekser tar lang tid, sammenlignet med lese- og skriveleksene. De dagene hun har matematikklekser er foreldrenes ettermiddag fastlåst, fordi Lise ikke kan gjøre matematikkleksene sine uten at mor eller far sitter ved siden av henne. Ofte ender matematikkarbeidet med krangel og tårer. Foreldrene er fortvilte, Lise syntes hun er dum og læreren anklager seg selv for å gjøre en dårlig jobb. Lise har matematikkvansker.